Viktor's blog

Bắc Hà til Hanoi

November 12, 2018

Kart over de siste to dagenes etapper fra Bắc Hà til Hanoi via Tuyên Quang. De siste to dagene var på ca. 30 mil.

Dette var den siste dagen oppe i fjellene, så jeg tenkte jeg skulle prøve å ta en litt liten vei til ukjente steder. Jeg hadde lest at man ikke kan stole helt på kart her, fordi veier merket som asfaltveier kan være jordveier med masse hull, og nye veier kan ha dukket opp der der før bare var jordvei. Jeg hadde vært ganske heldig så langt, og kun vært ute for litt hullete veier, og ikke bekymret meg over å sette meg fast i en gjørmete jordvei eller noe sånt. Dagens rute var den dårligste i løpet av hele turen, men jeg fikk kjøre gjennom noen ganske urørte landsbyer, og fikk se fin utsikt derfra. Små barn hjalp til med gårdsarbeid, guttebarn vinka og hilste i ny og ned, men jentebarn var litt mer sjenerte. I èn landsby drev en hel familie, med noen onkler og tanter, med å bygge et leirehus sammen. I en liten landsby stoppa jeg ved en kiosk for å ta en pause og drikke litt. Den lå langs veien og hadde en åpen seksjon med bare blikktak over mot veien, der eieren satt og slappa av med mobilen. Jeg satte meg også på samme måten, og vi fikk noen litt underlige blikk og kommentarer av folk som kjørte forbi .. sikkert et litt merkelig par i disse trakter. Jeg så også flere risterrasser, fosser, fjell, innsjøer og elver, men det var ikke like nytt for meg lenger. Jeg konsentrerte meg mest på å kjøre, og tankene gikk ut på hvor og når jeg skulle stoppe for å spise.

Panorama over åser med risterrasser. Utsikten og roen her veier opp for de litt dårlige veiene.

Nede fra fjellet igjen var veiene mye bedre og med mer trafikk. Annerledes enn å faktisk være på fjellveier, men det var fortsatt ganske fint. Så fortsatt fjell i bakgrunnen, og det kunne ratt gå kuer er vannbøfler langs veien her også. Etter en ganske lang dag stoppa jeg ved et gjestehus i den lille byen Tuyên Quang. Hun som tok meg imot kunne ikke et kvekk engelsk, og var ikke så god på å lese kroppsspråk, men hun var snill, og jeg fikk et rom ganske fort. Jeg var i kjelleren for å parkere motorsykkelen, og hørte en gris hyle fra et av rommene der. Det minte meg på at jeg fortsatt var et stykke fra storbyen.

Bilde med dashbordet til motosykkelen i forgrunnen og en grusvei med fjell i bakgrunnen. Ville helst ikke punktere, så det gikk sakte på veier som dette.

Neste dag satt jeg av gårde med full fart mot Hanoi. Jeg kryssa Den Røde Elv for tredje gang. Første gang var første dag og andre gang var ved grensen mot Kina. Elven renner gjennom Hanoi og det er en del båttrafikk på den. På en lang og rett vei satt jeg fartsrekord på 90 km/t. Det føltes veldig fort, og jeg skjønner nesten ikke hvordan folk kan kjøre i over 200 på en motorsykkel. Men det er vel litt annerledes med heldekkende hjelm og lærdrakt og sånn. Siste innspurt inn til Hanoi var gjennom et stort industriområde. Her var veiene brede, rette, og i god stand, men det var veldig liten trafikk. Vet ikke om det går dårlig med industrien der eller om de bare tar fri på søndager. Jeg hadde fått sykkelen med nesten tom tank, så jeg prøvde å beregne siste fylling slik at jeg også kunne levere den med tom tank. Jeg fylte et par liter i industriområdet og håpa at det skulle akkurat gå, men jeg måtte dessverre fylle igjen i sentrum fra en fyr som satt på hjørnet med en plastflaske da jeg begynte å høre at motoren slet litt.

Utsikt fra en bro over Den Røde Elv litt nord for Hanoi. Mye båttrafikk på elven her. Rundt Hanoi er det mye båttrafikk på Den Røde Elv.

Jeg har lenge hatt en drøm om å kjøre motorsykkel i travle gatene i en asiatisk storby, og den drømmen gikk i oppfyllelse idag. Det var egentlig ikke vanskelig for meg nå, men litt stressende. Spesielt når man må dra opp mobilen fra lomma hele tiden for å se på kartet. Jeg glemte å ta bilde av odometeret før jeg leverte den, men jeg tok regelmessig bilder av det, og kom frem til at totalt kjørte like under 100 mil km på 5 dager, da to av dagene i løpet av uka jeg var borte ble brukt på fjelltur.

I Hanoi fikk jeg sykkelen vaska før jeg leverte den. Før jeg leverte den, fikk jeg sykkelen vaska av en barnearbeider for 20000 dong (7 kr)

Det var absolutt verdt det. Kanskje det kuleste jeg har gjort i hele livet mitt. Jeg vet ikke om det fortsatt vil være verdt det om man regner på hvor stor risikoen for å dø, bli lemlesta, eller ende opp med et enorm erstatningskrav er, men nå sitter jeg allerede og tenker på nye turer. Kanskje Vietnam eller Taiwan på langs neste gang.

Kollasje over diverse bilder fra turen.


Written by Viktor Frede Andersen. You can reach me on Twitter @vikfand