Viktor's blog

Mù Cang Chải til Sapa

November 05, 2018

Kart over ruten fra Mù Cang Chải til Sapa på 140 km Dagens rute fra Mù Cang Chải til Sapa var på 140 km.

Dagen begynte litt klønete. Jeg gikk fra rommet og ned til innkjørselen med sekken og alt sammen pakka. Der møtte jeg eieren som sa hallo og gestikulerte at jeg skulle spise. Jeg trodde han mente at han skulle servere frokost eller ta meg med til et sted med frokost, fordi det sto på en plakat på rommet at dette var et “homestay” med 3 måltider inkludert. Jeg sto der å venta mens han hjalp en venn med å vaske en bil. Etter en stund tenkte jeg at jeg får ta frokost et annet sted, så jeg gikk bort til ham og tok fram lommeboka. Da bare nikket han og hold to fingre oppe. 200000 dong (75 kr) er ikke ille for et eget rom med bad, så jeg prøvde å bla fram 200000-lappen jeg visste jeg hadde. Jeg fant en lapp som lignet, men han ville ikke ha den, for det vasr visst bare 20000. Etterhvert fant jeg endelig 200000-lappen som lå i en annen lomme i lommeboka. Den tok han gledelig imot og stakk av gårde på motorsykkelen sin. Han må ha trodd at jeg var litt rar som sto der i 15 minutter som om jeg venta på noe, og som prøvde å betale 7,5 kr for overnatting. Jeg dro også av gårde og fikk brukt 20000-lappen på en nytraktet kaffe med søt, kondensert melk på en kafé ikke langt unna. Kaffe i vietnamesisk stil serveres i et glass med et lite filter over, slik at man sitter å ser på at kaffen traktes sakte, men sikkert, ned i koppen. Vil man ha melk, får man vanligvis søt, kondensert melk, og vil man ha den kald, blander man den bare med isbiter.

Kaffe blir ofte servert dryppende med en liten trakter over glasset ditt. Man blander kaffen med kondensert melk og kan blande den med isbiter hvis man vil. Kaffen traktes i metallboksen over glasset, og renner rett ned på kondensert melk som man rører inn.

I løpet av dagen dro jeg lenger og lenger inn i fjellområdene mot grensen til Kina. Jeg fulgte stort sett elver som var i ferd med å demmes opp for kraftproduksjon. Jeg vet ikke hvordan det sto til for noen år siden, men det virker som at hele regionen går gjennom en stor transformasjon til moderne tider nå. I samme landsbygd kan en eldre dame komme ut fra skogen med en svær bør av fyringsved for å bære det noen kilometer til huset sitt, mens barnebarnet hennes snakker flytende engelsk fordi hun jobber som turistguide, og poster bilder på Instagram av at hun har lagd spaghetti for første gang. Akkurat den forskjellen mellom generasjoner er ekstremt vanlig i Kina og Vietnam, fordi myndighetene holdt utviklingen tilbake gjennom mye av 1900-tallet. Landsbyfolk som bærer store bører med strå på ryggen. Èn gammel og èn ung dame bærer strå på ryggen.

Det begynte å regne på vei oppover fjellet mot Sapa. Veien går så høy som 1800 meter over havet, så jeg glad jeg hadde kjøpt en regnponsjo tidligere, for det var kaldt nok uten å være gjennombløt. Jeg kom til Sapa litt før det ble mørkt, og hadde egentlig tenkt meg videre, men jeg måtte innom en minibank. Etter å ha tatt ut tre millioner dong og fylt opp tanken var det skumring allerede, så jeg bestemte meg for å tilbringe en natt i byen. Etter å bare ha kjørt gjennom små landsbyer en stund, var det ganske spesielt å være i en større by. Selv om den bare har 15000 innbyggere, virker den mye større på grunn av alle turistene. Både vietnamesere, vestlige, kinesiske, og andre turister flokker til Sapa for å se på fjellene og landsbylivet. Her har de hostels, barer, pizzaresturanter, hotpotrestauranter, reisebyråer, motorsykkelutleie, massasje, salg av falsk North Face-utstyr, og det kan virke som at man er i backpackersistriktet i Bangkok eller Hanoi et øyeblikk. Midt i dette er gamle damer i folkedrakter som syr ting de vil selge, motorsykkeltaxier, små jenter i folkedrakter som selger små ting til turister, og noen enorme Las Vegas-aktige bygninger med kjøpesentre eller hoteller. Midt i byen står et liten katolsk kirke som ble bygd av franskmennene under kolonitiden. Jeg gikk inn i et lite, tilfeldig gjestehus for å sove der, og fikk spise middag med familien. Mens jeg satt alene med dataen fant jeg ut at Vietnams høyeste fjell var like utafor byen, så jeg bestemte meg for å prøve å bli med på en tur dit neste dag.

Gateliv i Sapa En gate i Sapa. Landsbyliv og turisme, vietnamesisk og fransk, møtes her.


Written by Viktor Frede Andersen. You can reach me on Twitter @vikfand