Viktor's blog

Sapa til Bắc Hà

November 09, 2018

Dagens rute fra Sapa til Bắc Hà var på 96 km Dagens rute var på ca 100 km.

Det siste jeg gjorde i Sapa var å klippe håret og vaske klær. De skulle ha hele 250000 dong (90 kr) for en hårklipp. Det er veldig dyrt til å være Vietnam, men kanskje det var en veldig fancy frisør. Antakeligvis er det turistskatten for de som ikke pruter eller spør om prisen på forhånd som spiller inn. Jeg begynte med å kjøre litt tilbake for å ta en mindre trafikkert rute til neste stopp, Lào Cai. På veien så jeg en gjeng med folk i folkedrakter i et slags følge med musikk og greier, antar det var en begravelse. Veien var stort sett dårlig, men utsikten var fin og det var lite trafikk. Jeg stoppa i en liten landsby for å spise, og hadde en litt artig opplevelse da jeg skulle dra. En mann på ca 40 år stelte seg rett ved motorsykkelen og sa noe. Jeg bare smilte og sa ‘bye-bye’, men han gjorde seg klar til å sette seg bakpå sykkelen. Jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre, så jeg bare kjørte videre med min nye følgesvenn bakpå. Vi fortsatte en god stund, det føltes hvertfall som ca en halvtime, opp og ned bakker på dårlige veier. Èn ting var at jeg var bekymra for at bremsene skulle overopphetes med så mye ekstra vekt i nedoverbakkene. En annen ting var at kanskje den litt spesielle haikeren var gal eller mentalt forstyrra. Han sa ingenting – bare sto der å smilte før han satt seg på, og kanskje han synes det var morsomt å se hvor utlenningen skulle. Jeg pusta letta ut da vi ankom en liten by og han klappa meg på ryggen for å si at han skulle av. Han var nok ikke mentalt forstyrra, og det er vel sikkert vanlig å haike på den måten ute på landsbygda. Han tok til og med fram lommeboka etter at han gikk av, men jeg takka nei og dro av gårde.

Fine fjellformasjoner og dårlige veier langs omveien jeg tok. Fine fjell, men ikke så fine veier langs omveien jeg tok.

Jeg kjørte et stykke langs Den Røde Elv som danner grensa mellom Kina og Vietnam et stykke. Det er ikke mange grenseoverganger mellom de to landene, men akkurat her var det en betydelig overgang med både vei og tog. Vanlige passasjerer kan ikke krysse grensen med tog her, men man kan gå av stasjonen, krysse grensen til fots, og sette seg inn på et tog på den andre siden. Jeg tok en kaffe i byen og fant en fjelltop på Google Maps som jeg satte kursen mot. For første gang på en stund kjørte jeg på flate og fine veier, og fikk øvd meg litt på forbikjøringer og sånn. Langs hele veien var det små boder, butikker, og andre små forretninger. Vasking av motorsykler, salg av frukt, frisør, kafé, salg av diverse krims og krams. Jeg tror området var ganske fattig for jeg la merke til noen unger som brukte rissekker som skolesekker. Jeg kjørte opp på fjellet igjen, og fant et sted å sove i en liten by kalt Bắc Hà.

Kina er på den andre siden av elva. Kina på andre siden av Den Røde Elv. Et stort banner med reklame for “Ett belte, èn vei (One belt one road initiative).”


Written by Viktor Frede Andersen. You can reach me on Twitter @vikfand